Har vi sten i våre hender når vi møter den som falt?

Har vi sten i våre hender når vi møter den som falt?
Har vi dom i våre øyne, så vårt blikk blir hardt og kaldt?
Har vi glemt vår egen krise og vårt eget nederlag
og det regnskap vi må vise på vår egen oppgjørs dag?

Vi vil slippe våre stener. Vi vil rekke frem vår hånd.
Kristus mildner våre øyne, når han gir oss av sin ånd.
Vi har alle falt i støvet. Alle trenger vi en bror.
Han som elsket, ber oss prøve å gi varme til vår jord.

 - Liv Nordhaug 1971. Norsk salmebok nr. 709

Rom 12,9–15
9 Lat kjærleiken vera ekte! Avsky det vonde og hald dykk til det gode! 10 Elsk kvarandre med inderleg syskenkjærleik; set dei andre høgare enn dykk sjølve! 11 Ver ikkje lunka, men ivrige. Ver brennande i Anden, ten Herren! 12 Ver glade i vona, tolmodige i motgangen, uthaldande i bøna. 13 Ver med og hjelp dei heilage som lid naud, og legg vinn på å vera gjestfrie. 14 Velsign dei som forfølgjer dykk, velsign og forbann ikkje. 15 Gled dykk med dei glade og gråt med dei som græt.